I en tidligere post kom jeg i skade for å si at vi skulle se til Sverige. Etter å ha fått litt mer informasjon utover den offisielle, er jeg ikke like sikker lenger. 


Nettstedet www.elchocker.se. som gjennom mange år har jobbet med dette temaet, har en litt mindre rosenrød fremstilling enn de svenske helsemyndighetene.

Folk som har blitt utsatt for ECT, både pårørende og pasienter,  har fått si hvordan de har opplevd behandlingen:

  • Mistet følelsene for mine barn etter ECT.
  • Alvorlige hukommelsesproblemer etter ECT
  • Mistet flere års minner etter første behandling med ECT

Se flere av disse fryktelige historiene her.


  
 


Comments

Monica
17/01/2012 17:19

Jeg tror det er mange som har vært i befatning med ECT-spøkelset, og som garantert føler seg mistrodd i helsevesenet når de forsøker å snakke om bivirkninger etter behandling i form av hukommelsesproblemer eller annet som berører det kognitive. Som det er sagt og skrevet på utallige steder, legges bivirkninger i form av hukommelsestap til bakenforliggende sykdom og ikke som resultat av ECT-behandling. Jeg skal ikke bestride at hukommelses- og konsentrasjonsproblemer godt kan være del av f eks en depresjon, men det er på tide at noen tar bort skylappene og begynner å se sammenhenger her!
Som pårørende er dette en sak som engasjerer meg enormt da jeg har sett hva denne behandlingen kan gjøre med et menneske, og jeg kan ikke leve med at det feies under teppet til fordel for solskinnshistoriene som selvsagt får spalteplass. All ære til deg som, til tross for ECT-spøkelset, har laget denne siden!

Reply
Birger link
18/01/2012 13:52

Hei Monica, og takk for støtten :-)
Vi må bare fortsette å gjøre det kjent av dette kan være en farlig "behandling" med liten eller ingen effekt på lang sikt. Utallige vitneutsagn som på det svenske nettstedet over viser at det ER problemer knyttet til denne "behandlingen".

Utfordringen må bli å få formidlet så mye som mulig av denne informasjonen til folk FØR de velger ECT. Dessverre tror jeg psykiatriens klokkertro blir vanskeligere å gjøre noe med. Dette er jo en bransje som omfavnet lobotomi helt til siste slutt!

Men vi må prøve! Vi må bruke alle tilgjengelige kanaler for å nå frem.

:-) Birger

Reply
Gunhild
23/01/2012 15:25

Jer har veldig liten erfaring med psykiatrien, og den erfaring jeg har, har vært som sykepleier der, i sin tid, men jeg har levd et liv, som kanskje har gitt mer,av alt, enn mange andre har.....

Jeg jobber fortsatt innen helsevesnet, men heldigvis innen en en del som registrerer når det skjer feil, eller uheldige hendelser, for de er ikke til å unngå.
Det som skremmer meg med psykiatrien er at de ikke kan innrømme at det gjøres feil, at de av og til tar feil, og at det kan oppstå reaksjoner/hendelser som de ikke forutså, og ta lærdom ...

Hadde de bare innrømmet litt mer, av og til sagt beklager og vært litt mer ydmyke, så hadde kulturen i deres daglige jobb vært så mye "sunnere" for de som er der for å få hjelp...

Akkurat derfor tror jeg slike blogger er så viktige, og at de som tørr å stille seg "klar for hugg" får tilbakemeldinger, både fra de med erfaring og uten, for kanskje en dag leses de av så mange at psykiatrien ikke kan tie "slike ubehagelige personer" ihjel lengre.

Så jeg sier som deg Monica,all ære til deg som har laget denne siden :-)
Ikke gi deg, men fortsett å hente fram informasjon, for det er mange som trenger akkurat slike som deg :-)

Gunhild :-)

Reply



Leave a Reply